Historien om Rodeløkka

Fjellgata 19, 0566 OSLO

Nåværende eier kjøpte eiendommen i 1978/79. Den gangen var Rodeløkka rivningstruet, og nr. 19 var i likhet med flere andre hus, en rønne som var fullstendig nedslitt og kondemnabel. Eiendommen hadde hele syv leieforhold helt uten bekvemmeligheter. Det var ikke innlagt vann, og toalettet var en bøtte i et skur. Oppvarming skjedde til dels ved hjelp av kokeplater. Deler av huset inneholdt en nedlagt butikk. Huset manglet vegg mot syd, så naboens vegg som lå helt inntil, fungerte som husets vegg.

Huset eller i alle fall deler av det er trolig flyttet fra landet og inn til byen, noe rester av tømmervegger som ikke er bygget på stedet, tyder på.

Etter planlegging og enorm egeninnsats fra eiere og arkitekt ble Fjellgata 19 en fullverdig enebolig, fullstendig fornyet med isolasjon og alle moderne bekvemmeligheter. Fasaden mot vest (gaten) ble restaurert, og mot øst og nord ble det bygget ny fasade. Eier har siden gjort mindre endringer og fått to terasser.

Historien om Fjellgata 19 er også historien om Rodeløkka. Rodeløkka har en tett trehusbebyggelse fra 1860- og 1870-årene som er omkranset av leiegårder. Strøket har navn etter stiftsprost Frederik Rode som flyttet et lite hus fra Telemark dit og bodde der. Rodes hus har i dag adresse til Langgata 30. Rodeløkka ble innlemmet i byen i 1878 og da ble det murtvang. Området forfalt, og I 1970- og 80-årene var det strid om Rodeløkka skulle saneres eller bevares. Mange unge mennesker så kvalitetene i området, og kjøpte eller leide seg boliger. Det ble begynnelsen på restaureringen og redningen av Rodeløkka. I 1988 ble trebebyggelsen på 137 eiendommer vedtatt som bevaringsområde.

Kilder: Oslo Byleksikon, MNAL Gunnar Granberg

Foto: OHO

The Story of Rodeløkka
Rodeløkka is today known for its dense concentration of charming wooden houses, but the whole area was threatened by demolition when the owner of Fjellgata 19 purchased the property in 1979. Built around 1860-70, the house was a wreck ripe for condemnation, with seven miserable rental units. Completely rehabilitated, the building is now a one-family residence. Parts of the building were probably transported from the countryside.