Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Zuzanne Hall – Making cities for all citizens: Governance and design leadership
Forelesningen tok for seg hvorfor byene må være for alle innbyggere. Dette kan være utfordrende i tider med stor migrasjon. Det vokser fram store motsetningene i mange byer i dag, og Zuzi Hall forklarer at dette er sløsing! Zuzanne Halls mantra er at vi har rett og slett ikke råd til å sløse med menneskelige ressurser. Zuzanne Hall er director of Cities programme ved London School of Economics. Cities programmes fokuserer på forbindelsene mellom de bygde omgivelsene og de sosiale og økonomiske strukturene i samfunnet.
Forelesningen tok for seg hvorfor byene må være for alle innbyggere. Dette kan være utfordrende i tider med stor migrasjon. Det vokser fram store motsetningene i mange byer i dag, og Zuzi Hall forklarer at dette er sløsing! Zuzanne Halls mantra er at vi har rett og slett ikke råd til å sløse med menneskelige ressurser. Zuzanne Hall er director of Cities programme ved London School of Economics. Cities programmes fokuserer på forbindelsene mellom de bygde omgivelsene og de sosiale og økonomiske strukturene i samfunnet.
Forelesningen tok for seg hvorfor byene må være for alle innbyggere. Dette kan være utfordrende i tider med stor migrasjon. Det vokser fram store motsetningene i mange byer i dag, og Zuzi Hall forklarer at dette er sløsing! Zuzanne Halls mantra er at vi har rett og slett ikke råd til å sløse med menneskelige ressurser. Zuzanne Hall er director of Cities programme ved London School of Economics. Cities programmes fokuserer på forbindelsene mellom de bygde omgivelsene og de sosiale og økonomiske strukturene i samfunnet.
Forelesningen tok for seg hvorfor byene må være for alle innbyggere. Dette kan være utfordrende i tider med stor migrasjon. Det vokser fram store motsetningene i mange byer i dag, og Zuzi Hall forklarer at dette er sløsing! Zuzanne Halls mantra er at vi har rett og slett ikke råd til å sløse med menneskelige ressurser. Zuzanne Hall er director of Cities programme ved London School of Economics. Cities programmes fokuserer på forbindelsene mellom de bygde omgivelsene og de sosiale og økonomiske strukturene i samfunnet.
Cities programme har kartlagt flere storgater/handlegater (High Streets) i England, og verdsatt dem økonomisk. Spesielt de gatene som man gjerne tenker på som litt røffe og slitne, mener Zuzi Hall at er grovt økonomisk undervurdert. Altså handlegater i områder der innbyggerne har lav sosio-økonomisk status, mange småbutikker og mange innvandrere. I England bor ca 90% av bybefolkningen innen 5 minutters gåavstand fra en handlegate, i følge Zuzi Hall er de fleste underevaluerte. Hvis innbyggerne bare hadde visst det Zuzi Hall vet, så hadde de skjønt at de bor i Klondyke, gullalderen. I denne forelesningen ble Rye Lane i Peckham, London brukt som eksempel.
Cities programme har kartlagt flere storgater/handlegater (High Streets) i England, og verdsatt dem økonomisk. Spesielt de gatene som man gjerne tenker på som litt røffe og slitne, mener Zuzi Hall at er grovt økonomisk undervurdert. Altså handlegater i områder der innbyggerne har lav sosio-økonomisk status, mange småbutikker og mange innvandrere. I England bor ca 90% av bybefolkningen innen 5 minutters gåavstand fra en handlegate, i følge Zuzi Hall er de fleste underevaluerte. Hvis innbyggerne bare hadde visst det Zuzi Hall vet, så hadde de skjønt at de bor i Klondyke, gullalderen. I denne forelesningen ble Rye Lane i Peckham, London brukt som eksempel.
Cities programme har kartlagt flere storgater/handlegater (High Streets) i England, og verdsatt dem økonomisk. Spesielt de gatene som man gjerne tenker på som litt røffe og slitne, mener Zuzi Hall at er grovt økonomisk undervurdert. Altså handlegater i områder der innbyggerne har lav sosio-økonomisk status, mange småbutikker og mange innvandrere. I England bor ca 90% av bybefolkningen innen 5 minutters gåavstand fra en handlegate, i følge Zuzi Hall er de fleste underevaluerte. Hvis innbyggerne bare hadde visst det Zuzi Hall vet, så hadde de skjønt at de bor i Klondyke, gullalderen. I denne forelesningen ble Rye Lane i Peckham, London brukt som eksempel.
Cities programme har kartlagt flere storgater/handlegater (High Streets) i England, og verdsatt dem økonomisk. Spesielt de gatene som man gjerne tenker på som litt røffe og slitne, mener Zuzi Hall at er grovt økonomisk undervurdert. Altså handlegater i områder der innbyggerne har lav sosio-økonomisk status, mange småbutikker og mange innvandrere. I England bor ca 90% av bybefolkningen innen 5 minutters gåavstand fra en handlegate, i følge Zuzi Hall er de fleste underevaluerte. Hvis innbyggerne bare hadde visst det Zuzi Hall vet, så hadde de skjønt at de bor i Klondyke, gullalderen. I denne forelesningen ble Rye Lane i Peckham, London brukt som eksempel.
I case-study Rye Lane, hadde innehaverne av de små butikkene gjennomsnittlig større språkkunnskap enn ansatte og studenter ved prestisjeuniversitetene Oxford, Cambridge eller LSE.
I case-study Rye Lane, hadde innehaverne av de små butikkene gjennomsnittlig større språkkunnskap enn ansatte og studenter ved prestisjeuniversitetene Oxford, Cambridge eller LSE.
I case-study Rye Lane, hadde innehaverne av de små butikkene gjennomsnittlig større språkkunnskap enn ansatte og studenter ved prestisjeuniversitetene Oxford, Cambridge eller LSE.
I case-study Rye Lane, hadde innehaverne av de små butikkene gjennomsnittlig større språkkunnskap enn ansatte og studenter ved prestisjeuniversitetene Oxford, Cambridge eller LSE.
Entreprenørene i de rufsete storgatene blir tvunget til å ta større risiko enn de profesjonelle eiendomsutviklerne, ved at de leier store lokaler for deretter å dele dem opp i mindre og videreutleie til flere kortvarige leieforhold med leietakere uten finansiell sikkerhet. Dermed yter de også en verdifull tjeneste til vanskeligstilte som ikke kommer inn på det vanlige leiemarkedet, og gir dem sjanse til å hjelpe seg selv. De tilsynelatende fattigslige handlegatene har utrolig mange arbeidsplasser! Hvis London eller andre storbyer hadde begynt å betrakte storgatene som de gigaarbeidsplassene de egentlig er, så burde de identifisere gatene som fabrikker. Fabrikker med mange flere arbeidsplasser enn Amazon. Derfor burde politikere og finansrådgivere tenke nytt om hvilke bransjer de prøver å få til å etablere seg i byene. Investér i den lokale gatebransjen og få flere yrkesaktive inn i den skattebetalende økonomien, istedet for å prøve å tiltrekke seg internasjonale HQ og idrettsarrangement gjennom skattelettelser.
Entreprenørene i de rufsete storgatene blir tvunget til å ta større risiko enn de profesjonelle eiendomsutviklerne, ved at de leier store lokaler for deretter å dele dem opp i mindre og videreutleie til flere kortvarige leieforhold med leietakere uten finansiell sikkerhet. Dermed yter de også en verdifull tjeneste til vanskeligstilte som ikke kommer inn på det vanlige leiemarkedet, og gir dem sjanse til å hjelpe seg selv. De tilsynelatende fattigslige handlegatene har utrolig mange arbeidsplasser! Hvis London eller andre storbyer hadde begynt å betrakte storgatene som de gigaarbeidsplassene de egentlig er, så burde de identifisere gatene som fabrikker. Fabrikker med mange flere arbeidsplasser enn Amazon. Derfor burde politikere og finansrådgivere tenke nytt om hvilke bransjer de prøver å få til å etablere seg i byene. Investér i den lokale gatebransjen og få flere yrkesaktive inn i den skattebetalende økonomien, istedet for å prøve å tiltrekke seg internasjonale HQ og idrettsarrangement gjennom skattelettelser.
Entreprenørene i de rufsete storgatene blir tvunget til å ta større risiko enn de profesjonelle eiendomsutviklerne, ved at de leier store lokaler for deretter å dele dem opp i mindre og videreutleie til flere kortvarige leieforhold med leietakere uten finansiell sikkerhet. Dermed yter de også en verdifull tjeneste til vanskeligstilte som ikke kommer inn på det vanlige leiemarkedet, og gir dem sjanse til å hjelpe seg selv. De tilsynelatende fattigslige handlegatene har utrolig mange arbeidsplasser! Hvis London eller andre storbyer hadde begynt å betrakte storgatene som de gigaarbeidsplassene de egentlig er, så burde de identifisere gatene som fabrikker. Fabrikker med mange flere arbeidsplasser enn Amazon. Derfor burde politikere og finansrådgivere tenke nytt om hvilke bransjer de prøver å få til å etablere seg i byene. Investér i den lokale gatebransjen og få flere yrkesaktive inn i den skattebetalende økonomien, istedet for å prøve å tiltrekke seg internasjonale HQ og idrettsarrangement gjennom skattelettelser.
Entreprenørene i de rufsete storgatene blir tvunget til å ta større risiko enn de profesjonelle eiendomsutviklerne, ved at de leier store lokaler for deretter å dele dem opp i mindre og videreutleie til flere kortvarige leieforhold med leietakere uten finansiell sikkerhet. Dermed yter de også en verdifull tjeneste til vanskeligstilte som ikke kommer inn på det vanlige leiemarkedet, og gir dem sjanse til å hjelpe seg selv. De tilsynelatende fattigslige handlegatene har utrolig mange arbeidsplasser! Hvis London eller andre storbyer hadde begynt å betrakte storgatene som de gigaarbeidsplassene de egentlig er, så burde de identifisere gatene som fabrikker. Fabrikker med mange flere arbeidsplasser enn Amazon. Derfor burde politikere og finansrådgivere tenke nytt om hvilke bransjer de prøver å få til å etablere seg i byene. Investér i den lokale gatebransjen og få flere yrkesaktive inn i den skattebetalende økonomien, istedet for å prøve å tiltrekke seg internasjonale HQ og idrettsarrangement gjennom skattelettelser.
Handel er essensen i byen. Gjennom tidene har byen blitt til ved at mennesker har flyttet inn for å begynne å bli handelsmenn og -kvinner. Handel. handel. handel. Ikke delingsøkonomi. Ikke HQ. Ikke OL. Ikke boliger. Handel.
Handel er essensen i byen. Gjennom tidene har byen blitt til ved at mennesker har flyttet inn for å begynne å bli handelsmenn og -kvinner. Handel. handel. handel. Ikke delingsøkonomi. Ikke HQ. Ikke OL. Ikke boliger. Handel.
Handel er essensen i byen. Gjennom tidene har byen blitt til ved at mennesker har flyttet inn for å begynne å bli handelsmenn og -kvinner. Handel. handel. handel. Ikke delingsøkonomi. Ikke HQ. Ikke OL. Ikke boliger. Handel.
Handel er essensen i byen. Gjennom tidene har byen blitt til ved at mennesker har flyttet inn for å begynne å bli handelsmenn og -kvinner. Handel. handel. handel. Ikke delingsøkonomi. Ikke HQ. Ikke OL. Ikke boliger. Handel.
Hvordan får vi den politiske ledelsen med på dette?
Hvordan får vi den politiske ledelsen med på dette?
Hvordan får vi den politiske ledelsen med på dette?
Hvordan får vi den politiske ledelsen med på dette?
Først må de spørre seg:
Først må de spørre seg:
Først må de spørre seg:
Først må de spørre seg:
1)Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1)Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1)Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1)Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
2)Hvordan kan vi lære fra tilpasninger i hverdagen?
2)Hvordan kan vi lære fra tilpasninger i hverdagen?
2)Hvordan kan vi lære fra tilpasninger i hverdagen?
2)Hvordan kan vi lære fra tilpasninger i hverdagen?
3)Hva megler mellom gaten og staten?
3)Hva megler mellom gaten og staten?
3)Hva megler mellom gaten og staten?
3)Hva megler mellom gaten og staten?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
1) Hva eller hvem blir sett på som verdifulle?
Mange burde skaffe seg en litt bredere forståelse av hva ekspertise kan være. F.eks. språkkunnskaper, grunder-ferdigheter, omstillingsferdigheter (migranter har gjerne en utdannelse og profesjon de ikke får utnyttet i vertslandet, og må omstille seg til å drive handel), sosiale nettverk i nærmiljøet.
Mange burde skaffe seg en litt bredere forståelse av hva ekspertise kan være. F.eks. språkkunnskaper, grunder-ferdigheter, omstillingsferdigheter (migranter har gjerne en utdannelse og profesjon de ikke får utnyttet i vertslandet, og må omstille seg til å drive handel), sosiale nettverk i nærmiljøet.
Mange burde skaffe seg en litt bredere forståelse av hva ekspertise kan være. F.eks. språkkunnskaper, grunder-ferdigheter, omstillingsferdigheter (migranter har gjerne en utdannelse og profesjon de ikke får utnyttet i vertslandet, og må omstille seg til å drive handel), sosiale nettverk i nærmiljøet.
Mange burde skaffe seg en litt bredere forståelse av hva ekspertise kan være. F.eks. språkkunnskaper, grunder-ferdigheter, omstillingsferdigheter (migranter har gjerne en utdannelse og profesjon de ikke får utnyttet i vertslandet, og må omstille seg til å drive handel), sosiale nettverk i nærmiljøet.
Dessuten: Hva telles? En arbeidsplass i grønnsaksbutikk burde telle like mye som en arbeidsplass på kontor. Det er tusen ganger flere arbeidsplasser i Londons handlegater enn i f.eks. Amazon.
Dessuten: Hva telles? En arbeidsplass i grønnsaksbutikk burde telle like mye som en arbeidsplass på kontor. Det er tusen ganger flere arbeidsplasser i Londons handlegater enn i f.eks. Amazon.
Dessuten: Hva telles? En arbeidsplass i grønnsaksbutikk burde telle like mye som en arbeidsplass på kontor. Det er tusen ganger flere arbeidsplasser i Londons handlegater enn i f.eks. Amazon.
Dessuten: Hva telles? En arbeidsplass i grønnsaksbutikk burde telle like mye som en arbeidsplass på kontor. Det er tusen ganger flere arbeidsplasser i Londons handlegater enn i f.eks. Amazon.
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
click this over here now
2) Hvordan lærer vi fra tilpasninger i hverdagen?
Skoleeksempelet her er at større lokaler blir leid av lokale grundere, brutt ned til mindre lokaler og fremleid. Det finnes altså maaaaaange som kan tenke seg å arbeide og å drive en liten business, bare den kan være liten nok. Spesielt er dette en viktig mulighet for / lavterskelstilbud til kvinner og de uten utdannelse å komme inn i arbeidslivet på. Fremleie-baronene skaper et alternativ til trygd for mange. De små lokalene er stikk i strid med det vi ser på som de stereotypisk “vellykkede” og gentrifiserte handlegatene. I gentrifiserte handlegater går leieprisen opp, og de som har råd til husleien er store internasjonale kjeder. Kvaliteten på arbeidsforholdene for de ansatte går ned, og de som jobber der er gjerne akkurat det: “Ansatte”, ikke “eiere” som i gatene med lav husleie. Uformelle eiendomsutviklere som yter den samfunnsnyttige tjenesten å bryte opp større lokaler for å fremleie til mindre lokaler, tar større risiko og får mindre fortjeneste enn de som eier og leier ut store lokaler. Er det rettferdig? Lønner det seg for samfunnet? Kunne staten eller rådhuset investert i å skape mikrolokaler for flere? (Riktig svar: nei, nei, ja)
Skoleeksempelet her er at større lokaler blir leid av lokale grundere, brutt ned til mindre lokaler og fremleid. Det finnes altså maaaaaange som kan tenke seg å arbeide og å drive en liten business, bare den kan være liten nok. Spesielt er dette en viktig mulighet for / lavterskelstilbud til kvinner og de uten utdannelse å komme inn i arbeidslivet på. Fremleie-baronene skaper et alternativ til trygd for mange. De små lokalene er stikk i strid med det vi ser på som de stereotypisk “vellykkede” og gentrifiserte handlegatene. I gentrifiserte handlegater går leieprisen opp, og de som har råd til husleien er store internasjonale kjeder. Kvaliteten på arbeidsforholdene for de ansatte går ned, og de som jobber der er gjerne akkurat det: “Ansatte”, ikke “eiere” som i gatene med lav husleie. Uformelle eiendomsutviklere som yter den samfunnsnyttige tjenesten å bryte opp større lokaler for å fremleie til mindre lokaler, tar større risiko og får mindre fortjeneste enn de som eier og leier ut store lokaler. Er det rettferdig? Lønner det seg for samfunnet? Kunne staten eller rådhuset investert i å skape mikrolokaler for flere? (Riktig svar: nei, nei, ja)
Skoleeksempelet her er at større lokaler blir leid av lokale grundere, brutt ned til mindre lokaler og fremleid. Det finnes altså maaaaaange som kan tenke seg å arbeide og å drive en liten business, bare den kan være liten nok. Spesielt er dette en viktig mulighet for / lavterskelstilbud til kvinner og de uten utdannelse å komme inn i arbeidslivet på. Fremleie-baronene skaper et alternativ til trygd for mange. De små lokalene er stikk i strid med det vi ser på som de stereotypisk “vellykkede” og gentrifiserte handlegatene. I gentrifiserte handlegater går leieprisen opp, og de som har råd til husleien er store internasjonale kjeder. Kvaliteten på arbeidsforholdene for de ansatte går ned, og de som jobber der er gjerne akkurat det: “Ansatte”, ikke “eiere” som i gatene med lav husleie. Uformelle eiendomsutviklere som yter den samfunnsnyttige tjenesten å bryte opp større lokaler for å fremleie til mindre lokaler, tar større risiko og får mindre fortjeneste enn de som eier og leier ut store lokaler. Er det rettferdig? Lønner det seg for samfunnet? Kunne staten eller rådhuset investert i å skape mikrolokaler for flere? (Riktig svar: nei, nei, ja)
Skoleeksempelet her er at større lokaler blir leid av lokale grundere, brutt ned til mindre lokaler og fremleid. Det finnes altså maaaaaange som kan tenke seg å arbeide og å drive en liten business, bare den kan være liten nok. Spesielt er dette en viktig mulighet for / lavterskelstilbud til kvinner og de uten utdannelse å komme inn i arbeidslivet på. Fremleie-baronene skaper et alternativ til trygd for mange. De små lokalene er stikk i strid med det vi ser på som de stereotypisk “vellykkede” og gentrifiserte handlegatene. I gentrifiserte handlegater går leieprisen opp, og de som har råd til husleien er store internasjonale kjeder. Kvaliteten på arbeidsforholdene for de ansatte går ned, og de som jobber der er gjerne akkurat det: “Ansatte”, ikke “eiere” som i gatene med lav husleie. Uformelle eiendomsutviklere som yter den samfunnsnyttige tjenesten å bryte opp større lokaler for å fremleie til mindre lokaler, tar større risiko og får mindre fortjeneste enn de som eier og leier ut store lokaler. Er det rettferdig? Lønner det seg for samfunnet? Kunne staten eller rådhuset investert i å skape mikrolokaler for flere? (Riktig svar: nei, nei, ja)
3) Hvem megler mellom gaten og staten?
3) Hvem megler mellom gaten og staten?
3) Hvem megler mellom gaten og staten?
3) Hvem megler mellom gaten og staten?
3) Hvem megler mellom gaten og staten?
3) Hvem megler mellom gaten og staten?
Her har gatene et kjempehandicap i forhold til kjøpesentrene. I kjøpesentrene er alle butikkene samlet under en ledelse som kan lobbe og drive politikk på sine vegne. I tillegg er også flere sentrer samlet under et konsern slik at én kan påvirke på vegne av mange arbeidsplasser og stort handelstilbud, og det er få konkurrenter. Eierne av kjøpesenterne har derfor stor påvirkningskraft overfor lokale politikere, type: “Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!” De små handlegatene har det motsatt. Handlegatene har flat struktur, mange eiere, liten organisering.
Her har gatene et kjempehandicap i forhold til kjøpesentrene. I kjøpesentrene er alle butikkene samlet under en ledelse som kan lobbe og drive politikk på sine vegne. I tillegg er også flere sentrer samlet under et konsern slik at én kan påvirke på vegne av mange arbeidsplasser og stort handelstilbud, og det er få konkurrenter. Eierne av kjøpesenterne har derfor stor påvirkningskraft overfor lokale politikere, type: “Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!” De små handlegatene har det motsatt. Handlegatene har flat struktur, mange eiere, liten organisering.
Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!
Her har gatene et kjempehandicap i forhold til kjøpesentrene. I kjøpesentrene er alle butikkene samlet under en ledelse som kan lobbe og drive politikk på sine vegne. I tillegg er også flere sentrer samlet under et konsern slik at én kan påvirke på vegne av mange arbeidsplasser og stort handelstilbud, og det er få konkurrenter. Eierne av kjøpesenterne har derfor stor påvirkningskraft overfor lokale politikere, type: “Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!” De små handlegatene har det motsatt. Handlegatene har flat struktur, mange eiere, liten organisering.
Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!
Her har gatene et kjempehandicap i forhold til kjøpesentrene. I kjøpesentrene er alle butikkene samlet under en ledelse som kan lobbe og drive politikk på sine vegne. I tillegg er også flere sentrer samlet under et konsern slik at én kan påvirke på vegne av mange arbeidsplasser og stort handelstilbud, og det er få konkurrenter. Eierne av kjøpesenterne har derfor stor påvirkningskraft overfor lokale politikere, type: “Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!” De små handlegatene har det motsatt. Handlegatene har flat struktur, mange eiere, liten organisering.
Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!
Jeg er ansvarlig for ørtentusen arbeidsplasser. I tillegg kan jeg stoppe handelslekkasjen dere har til andre byer. Jeg har ingen konkurrenter. Gi meg det jeg vil ha, eller så bygger jeg i nabobyen!
Det er ikke noen quick fix på dette, men Zuzi Hall oppfordrer politikere til å være mere følsomme for konteksten. Hvis man får et innspill fra en grønnsaksbutikk, så husk at dette er et innspill fra en bransje som er svært stillferdig og at den ene stemmen kan være representativ for tusenvis av andre lignende arbeidsplasser. Dette er en svak stemme, og beslutningstagere bør ta høreapparatene på, slik at vi hører disse stemmene. Det er sløsing med skattebetalernes penger hvis de ikke får med seg budskapet. På samme måte, så kunne politiker godt bekoste seg å stikke fingrene i ørene og synge “LALALA” neste gang en kjøpesenterutvikler kommer på besøk. Vi har hørt det de sier før, og de lar seg ikke overdøve uansett.
Det er ikke noen quick fix på dette, men Zuzi Hall oppfordrer politikere til å være mere følsomme for konteksten. Hvis man får et innspill fra en grønnsaksbutikk, så husk at dette er et innspill fra en bransje som er svært stillferdig og at den ene stemmen kan være representativ for tusenvis av andre lignende arbeidsplasser. Dette er en svak stemme, og beslutningstagere bør ta høreapparatene på, slik at vi hører disse stemmene. Det er sløsing med skattebetalernes penger hvis de ikke får med seg budskapet. På samme måte, så kunne politiker godt bekoste seg å stikke fingrene i ørene og synge “LALALA” neste gang en kjøpesenterutvikler kommer på besøk. Vi har hørt det de sier før, og de lar seg ikke overdøve uansett.
Det er ikke noen quick fix på dette, men Zuzi Hall oppfordrer politikere til å være mere følsomme for konteksten. Hvis man får et innspill fra en grønnsaksbutikk, så husk at dette er et innspill fra en bransje som er svært stillferdig og at den ene stemmen kan være representativ for tusenvis av andre lignende arbeidsplasser. Dette er en svak stemme, og beslutningstagere bør ta høreapparatene på, slik at vi hører disse stemmene. Det er sløsing med skattebetalernes penger hvis de ikke får med seg budskapet. På samme måte, så kunne politiker godt bekoste seg å stikke fingrene i ørene og synge “LALALA” neste gang en kjøpesenterutvikler kommer på besøk. Vi har hørt det de sier før, og de lar seg ikke overdøve uansett.
Det er ikke noen quick fix på dette, men Zuzi Hall oppfordrer politikere til å være mere følsomme for konteksten. Hvis man får et innspill fra en grønnsaksbutikk, så husk at dette er et innspill fra en bransje som er svært stillferdig og at den ene stemmen kan være representativ for tusenvis av andre lignende arbeidsplasser. Dette er en svak stemme, og beslutningstagere bør ta høreapparatene på, slik at vi hører disse stemmene. Det er sløsing med skattebetalernes penger hvis de ikke får med seg budskapet. På samme måte, så kunne politiker godt bekoste seg å stikke fingrene i ørene og synge “LALALA” neste gang en kjøpesenterutvikler kommer på besøk. Vi har hørt det de sier før, og de lar seg ikke overdøve uansett.
Slutt å sløse! Investér i gatebransjen!
Slutt å sløse! Investér i gatebransjen!
Slutt å sløse! Investér i gatebransjen!
Slutt å sløse! Investér i gatebransjen!
PS: Zuzi Hall er PhD og har forsket og vært akademiker hele livet. Hun er utpreget saklig og tørr i sin fremstilling. Mitt referat er preget av entusiasme, snarveier og manglende akademisk språk. Gjengivelsen yter hverken henne eller min faktiske studietid ved det samme programmet i 2004-2005 rettferd.
PS: Zuzi Hall er PhD og har forsket og vært akademiker hele livet. Hun er utpreget saklig og tørr i sin fremstilling. Mitt referat er preget av entusiasme, snarveier og manglende akademisk språk. Gjengivelsen yter hverken henne eller min faktiske studietid ved det samme programmet i 2004-2005 rettferd.
PS: Zuzi Hall er PhD og har forsket og vært akademiker hele livet. Hun er utpreget saklig og tørr i sin fremstilling. Mitt referat er preget av entusiasme, snarveier og manglende akademisk språk. Gjengivelsen yter hverken henne eller min faktiske studietid ved det samme programmet i 2004-2005 rettferd.
PS: Zuzi Hall er PhD og har forsket og vært akademiker hele livet. Hun er utpreget saklig og tørr i sin fremstilling. Mitt referat er preget av entusiasme, snarveier og manglende akademisk språk. Gjengivelsen yter hverken henne eller min faktiske studietid ved det samme programmet i 2004-2005 rettferd.